Min fødselshistorie!

Jeg hadde i et per uker gått rundt med falske kynnere, murringer i rygg og mage, plaget med fordøyelsen, søvnen var dårlig. Under hele svangerskapet har jeg vært superfrisk, ikke en eneste plage, eneste jeg slet med var søvn, fordøyelsen og en hoft som levde sitt eget liv den siste uken.

Fredag 31. juli bestemte min søster og jeg for oss å reise til IKEA, jeg fikk penger av Fredrik, takk takk kjære<3 Litt nervøs satt jeg meg i bilen for å reise, tenk om noe skjedde der da? Tenkte på det nesten hele tiden, litt skummelt men også litt spennendes. Heldigvis skjedde det ikke noe denne dagen, men følelsen på at han eller henne skulle komme i løpet av helgen var der enda!

Lørdag morgen våkner jeg brått av at jeg får kraftig vondt i magen og ryggen, (auau tenker jeg for meg selv) litt mer beskymret blit jeg når jeg ser på klokken og fredrik ikke er på jobb, han får heller ikke start på bilen denne morgenen. Denne smerten i mage og rygg kommer gjevnlig hele morgenen, jeg sier ikke noe til Fredrik enda, bare spøkte meg at; kanskje det er meningen at du ikke fikk start på bilen, kanskje babyen kommer:D! (han jobber på båten så jeg var til tider redd han ikke fikk bli med på fødselen) Timene gikk med rier hvert 4-5 minutt hele dagen, ringte føden et par ganger, men jeg utsatte det å reise inn lengst mulig. Fredrik og jeg hadde begynt å vaske hele huset, bygge sammen ikea tingene osv i tilegg!

kl. 16.30 ringer jeg føden, nå var riene med 2-4 min mellomrom og en varighet på 1-1,5 minutt, de ville at jeg skulle komme inn på en skjekk. Stian som hadde kommet en tur innom på besøk ble litt stresset og mente vi måtte reise med en gang, sta som jeg er skulle jeg bare vente på den siste klesvasken som straks var ferdig og pakke med noen ting vi kunne ha med i tilfelle vi ikke ble sendt hjem igjen. Før vi reiste skulle vi også innom byen for å hente en ny strømforsyning til pc til fredrik! No problem!

Etter mye styr var vi inne på sykehuset ca kl 18.00, der ble jeg komblet til en maskin som målte riene og babyens hjerterytme. Vi la oss i sengen sammen å tittet på filmen istid mens dette foregikk. Etter dette ble jeg skjekket og jeg hadde 3-4 cm åpning bare, men de ville at vi skulle bli (jippi tenkte vi, babyen kommer snart) Timene gikk og det var ikke noe forandring, jeg ble mer og mer sliten, og tårene kom, jeg hadde vondt, men ingen større åpning. På natten ble vi flyttet til føden i tilfelle ting skulle skje fort, jeg fikk noe som fikk meg til å sovne, og vi sovnet temmelig fort, og vi sov godt!

Vi våknet i 7 tiden på morgenen, riene var der enda, jeg var sliten og trøtt enda, men jeg hadde sovet veldig godt. Jeg ble skjekket, ingen forandring kun 3-4 cm. Jeg var lei! Jeg var så sliten at jeg gråt. Nå hadde jeg hatt rier i 24 timer, ubehagelig. jordmødrene og legene hadde bestemt seg for å sette i gang fødselen om ikke noe skjedde snart, babyen hadde lav hjerterytme, en glede og en liten redsel dukket opp i hodet mitt, noe galt?

Klokken 10.00 tar de vannet, det kommer nesten ikke noe, jeg hadde hatt mistanken om at jeg hadde lekket fostervann i et par dager, noe de ikke mente jeg hadde, men litt kom det og når hun presset på magen kom det mere, rar følelse. Jeg ville dusje og det fikk jeg, Fredrik ble med og helte venn på ryggen min hver gang en rie kom, to rier og jeg orket ikke mere, jeg ville ut av dusjen, jeg ble skjekket og nå hadde jeg 7-8 cm, jeg hadde gått fra 3-4 til 7-8 cm på under 5 minutter, ting skjedde for fort for meg. Jeg følte trangen til å presse og jeg hadde vondt. De finner ut at babyens hode ligger feil og de ber meg stå sånn å sånn for å få "snudd" hodet, jeg liker ikke følelsen av at noe er galt med babyen.

Jeg banner og svarter, jeg vill gråte men det gikk ikke jeg hadde så vondt, sa så mange rare ting, syntes virkelig synd på legene og jordmødrene der, stoppet noen gangerplutselig opp å beklaget meg selv veldig. Pressriene kom og vi skulle snart få se lille babyen våres<3 Sliten som det var tok det meg veldig lang tid til å få energien til å presse, de spurte om jeg ville ha lystgass, men jeg ville ikke, de tvang den til munnen min og ba meg puste, jeg har aldri følt en mer jævlig følelse i hele mitt liv, jeg sier jeg ikke vil, men de tvinger meg (noe jeg burde være glad for vet jeg ikke) men å ligge der å ha så jævlig vondt og føle seg så drita er ikke noe jeg likte iallefall.

Kreftene kom og de sa vi kunne se hodet til babyen, de spør om jeg vil se, men nei det ville jeg ikke, Fredrik ville og stod å så på, jeg ble nyskjerrig å måtte se, masse mørkt hår sier de, og jeg sier; NEEEI! Den skulle være blond jo!! Det å se hodet til babyen komme motiverte meg enda mere til å presse, men plutselig skjer det noe. Riene stopper å komme, babyen er blå og hun ligger fortsatt feil vei.  de må klippe for å få babyen ut, og de ber meg presse,  noe jeg ikke skjønner for under hele fødselen hadde de sagt; IKKE press om du IKKE har rie. Men jeg presser, det gjør vondere nå som ikke kroppen samarbeider siden jeg ikke hadde rie. De drar babyen ut samtidig som de snur henne og får vekk navelstrengen. endelig får vi se babyen våres; DET ER EI JENTE!! Jeg får henne opp på brystet mitt og de føles som en lettelse, alt er glemt, tårene kommer, Fredrik gråter og jeg gråter! Fredrik holder rundt oss begge! Plutselig kommer barnelegen å tar henne, pakker henne inn å gir henne til Fredrik, jeg føler meg svimmel, jeg blør mye og de henter en lege, kroppen min hadde enda ikke støtet fra seg morkaken, noe som skal skje automatisk. Den sitter fast enda, grunnen til det var at de satt igang fødselen, de ber meg presse, samtidig som de hjelper til, den kommet ut, dette var som å presse ut en baby en gang til, au! De finner ikke ut hvor jeg blør, stingene? fra der morkaken var? livmorhalsen? blablabla jeg forstod ikke hva de snakket om uansett. De syr det de hadde klipt, sprøytene hadde ikke funket overalt så kjente noen av stingene, men ikke noe ubehagelig, legen som var ei utrolig koselig jente med masse humor kom for å se, det så ut som om det var fra livmorhalsen, ikke bra!! De fikk heldigvis stoppet dette uten å sy eller noen ting.

Vannet ble tatt klokken 10.00 og hun var ute klokken 12.36, en perfekt jente som var 49 cm lang og 3545 gram! En slitsom men "fantastisk" fødsel, for meg gikk det veldig fort, alt for fort fra vannet ble tatt og til hun var ute, ble litt skremt av komplikasjonene, men en fantastisk følelse man får inne i kroppen sin når sitt eget barn kommer opp på brystet ditt etter ca 9 mnd i magen<3
fersk

22 kommentarer

Gro Marit

07.aug.2009 kl.12:13

Åh.. så godt å høre at alt gikk bra til tross for komplikasjonene! Ei nydelig jente må jeg si!! Gratulerer så mye, og kos dere masse fremover :)

Lorraine Engen.

07.aug.2009 kl.12:15

Nei så nydelig bebis! :D

emilsmamma

07.aug.2009 kl.12:24

namen gratulerer så masse med prinsessen!!!

Anne Arstad

07.aug.2009 kl.12:46

Åå sitter med tårer i øynene her. Gratulerer med ei jente :D

Lisa - Min hverdag og mye mer..

07.aug.2009 kl.12:49

Spennende å lese hva du har skrevet.Lykke til videre :D

Kristin

07.aug.2009 kl.12:49

så fin! :)

Frknille

07.aug.2009 kl.12:51

Jeg får ståpels over hele kroppen :) Høres så fantastisk ut! Gleder meg så utrolig mye til tiden er inne for at Angelica kommer :) Du var kjempe flink Helle ;)

Vanja

07.aug.2009 kl.13:01

Oi.. Litt skummelt å lese, men samtidig veldig koslig ! Dere fikk jo den nydelige dattra da :D Og nå gleder jeg meg bare mer til barnet til meg og Kim kommer :)

Mina=)

07.aug.2009 kl.13:29

gratulerer =D spennende å lese historiene til andre som har født =)

Cecilie

07.aug.2009 kl.14:17

Så søt jente ;D Høres slitsomt ut å presse ut morkaka når man nettopp har født, min ble heldigvis fiska ut;P Hehe

Thereses gt 46

07.aug.2009 kl.15:10

jeg grøsser nedover ryggen her, for en fin beskrivelse, til tross for litt skumle komplikasjoner. er sikker på du var kjempeflink! lykke til med bebis- veldig veldig fin bebis :)Gratulerer!!!

julie :)

07.aug.2009 kl.17:24

åå så nydelig! grattis!!

REGIE-19 år og gravid

07.aug.2009 kl.21:27

neimen! :D :D nå gleder jeg meg til min kommer! :D

Elisabeth

08.aug.2009 kl.01:46

Gud så nydelig!

Renate

08.aug.2009 kl.09:17

fin historie :)

Karina M

09.aug.2009 kl.01:24

Kjempe nydelig=)

Kine

09.aug.2009 kl.15:04

Nå fikk jeg tårer i øynene.. Helledussen! Gratulerer igjen, Helle og Fredrik :)

Sunny

10.aug.2009 kl.14:22

Gratulerer så mye med den nydelige jenta. Gøy å lese fødsel historien din. Må si jeg gleder meg mye nå. Ser at du fikk henne nesten to uker før termin (?) og at du også hadde mye kynnere og falske rier først. Det har jeg også hatt i mange dager, så håper han kommer litt før termin for å si det sånn!!!

ane - med prinsessen i magen

10.aug.2009 kl.15:56

Gratulerer så mye med den lille prinsessen :)

Astrid

10.aug.2009 kl.19:49

Heihei:) Du skriver så bra blogg Helle, blir rent imponert! Kom tilfeldigvis borti bloggen din da jeg satt æ søkte på google på "romantisk stil" og da kom bloggen din opp fordi du hadde skrevet et innlegg om dette. Etter da har jeg støtt og stadig vært innom bloggen din, siden jeg også ventet ei jente 8.august og terminen vår ikke var langt fra hverandre. Har ikke lest bloggen din på godt over ei uke, og da jeg kom inn i stad nå så jeg at du har født- på den samme dagen som jeg! Prinsessa her ble født 06.40 og var 49 cm og 3295 g, ganske så jevn store! .. Fant ut at jeg måtte ta meg tid til å kommentere siden jentene våre er født på samme dag:)gratulerer så masse!

Tanja

11.aug.2009 kl.23:20

alle babyer har jo mørkt hår når de blir født :) og mørke blå øyner.

Renate

14.sep.2009 kl.16:06

for en fin historie, men er ikke noe gøy når sånn som det skjer.. jeg har ingen god følelse fra noen av mine fødsler.. får håpe det går bedre neste gang om dere skal ha fler ;)

Skriv en ny kommentar

hits Related Posts with Thumbnails